A third space: discursive realizations of immigrant identity

摘要

The relationship between additional language use and identity has long been of interest to scholars studying immigration and multilingualism. While oral language is frequently examined as a site for the negotiation of identity, written texts can also be studied for information about how language learners position themselves within their receiving culture. This study looks at the relationship between pronoun choice and identity in additional language academic writing by first generation immigrants in Norway, arguing that language learners signal solidarity with certain subject positions through their use of pronouns. Examining English-language texts discussing themes related to language preservation and immigration, one finds that the immigrant students in this sample are more likely to align their identifications with the receiving country, Norway, than they are to distance themselves from it. However, the texts also reveal a tendency for the students to identify with immigrants as a pan-national group, not tied to any given sending culture. This pan-immigrant identification provides the students with a recognizable community in a social landscape without a long history of multicultural integration. Forholdet mellom sprakbruk og identitet har lenge vaert av interesse for forskere som studerer innvandring og flerspraklighet. Mens muntlig sprak ofte brukes for a studere identitet, kan skriftlige tekster ogsa brukes for a studere hvordan minoritetsspraklige elever posisjonerer seg innenfor mottakskulturen. Denne studien ser pa forholdet mellom valg av pronomen og identitet i andre- og tredje-sprakstekster skrevet av fOrste generasjons innvandrere i Norge, og hevder at sprakelever ofte signaliserer solidaritet og tilhOrighet gjennom sin bruk av pronomen. UndersOkelse ser pa engelskspraklige tekster som diskuterer temaer knyttet til sprakbevaring og innvandring, og man ser at minoritetsspraklige elever i dette utvalget ofte skaper sine identifikasjoner med mottakerlandet, Norge. Men tekstene avslOrer ogsa en tendens til at elevene identifiserer seg med innvandrere som en pan-nasjonal gruppe, ikke knyttet til noen gitt opprinnelseskultur. Denne pan-immigrant identifikasjon gir studentene et gjenkjennelig samfunn i et sosialt landskapet uten en lang historie med flerkulturell integrering.