Dette er en masteroppgave i barnehagepedagogikk. Oppgaven tar utgangspunkt ibarnehagen som en arena med åpne vilkår der man ikke kan forutse hendelser, menderimot gjennom å vise kompleksiteter kan forstå menneskers handlingsmåter.Formålet med oppgaven er å utvikle kunnskap om hvordan personalet på en 0-3 årsavdeling arbeider med trygg atmosfære i barnegruppen, samt å avdekke noenmekanismer som kan virke inn på personalets arbeid. Oppgaven har somunderliggende formål å utforske kritisk realisme som metateoretisk perspektiv påforskning på barnehagefeltet. Kritisk realisme har en ontologi som finnes uavhengigav vår kunnskap om den og en epistemologi som er relativ. Både ontologi ogepistemologi er deler av hele virkeligheten og kunnskap om denne. Innenfor detteperspektivet utforskes begrepet ”trygg atmosfære”. Oppgaven viser hvordan man ved åta et kritisk realistisk perspektiv på trygg atmosfære kan se ut over det som kjennes påkroppen og det som er direkte observerbart. På den måten kan det hevdes at arbeidmed en trygg atmosfære i barnegruppen kan eksistere uavhengig av om alle ibarnegruppen føler denne atmosfæren. Arbeidet blir dermed orientert om tryggatmosfære som mulighetsrom.Masteroppgaven er skrevet med en fagteoretisk tolkningsramme inspirert av klassisktilknytningsteori og teorier om affektregulering. Oppgaven har et spesielt fokus påevolusjonær behavioristisk forståelse av barn, intersubjektivitet og betydningen denhar for utvikling av barns trygge relasjoner. Samtidig utforsker oppgaven personaletsvirkemidler i møter mellom personal og barn. Undersøkelsen tar utgangspunkt i enkvalitativ observasjonsstudie av fire ansatte på en 0-3 års avdeling. Observasjonene erorientert om personalets direkte arbeid med barna og deres samspill. Gjennomabduksjon og retroduksjon som analyseverktøy er personalets arbeidsmåter, ogmekanismer som virker inn, tematisk kategorisert.Avslutningsvis argumenterer oppgaven for at arbeid med enkeltbarn og barn pågruppenivå kan opptre dualistisk, og utgjøre et holistisk arbeid. Oppgaven konkluderermed at personalets arbeid med trygg atmosfære har et gjennomgripende fokus på tillitder personalet ofte er tilbaketrukket, men likevel oppmerksom og affektivt inntonet påbarna. Forskjellige mekanismer virker ulikt inn på personalets arbeid. Mekanismenedeterminerer ikke personalets arbeidsmåter, men de begrenser og muliggjørarbeidsmåter.
展开▼