Jeg har i denne oppgaven avdekket boligbobler i det norske markedet i perioden 1819-2013. Jeg har funnet bobletendenser i forbindelse med Kristianiakrakket 1900, Etterkrigsdepresjonen rundt 1920, Bankkrisen 1987-1993 og Finanskrisen 2007-2010. Jeg finner at alle disse boblene kan oppfattes som ledd i Minskys modell med et positivt skift i etterspørselskurven etterfulgt av pengerikelighet, enkel tilgang til kreditt og overdreven tro på fremtidig vekst. Under Finanskrisen 2007-2010 finner jeg også grunnlag for å si at Norge fungerte som hegemonimakt og dempet omfanget av det som i store deler av resten av verden var en mer omfattende krise. Prinsippet med hegemonimakt er i tråd med Kindleberger sine teorier.Etter identifikasjonen og gjennomgangen av boligboblene jeg avdekket, sammenlignet jeg boligprisindeksene i byene Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand i de relevante periodene. Her fant jeg at boblen forut for Kristiankrakket helt klart rammet Oslo hardest. Boligprisindeksen viser her for eksempel at Kristiansand og Trondheim ikke viser noen tydelige tegn til boligbobler forut for Kristianiakrakket til tross for at den aggregerte indeksen for hele landet antyder bobletendenser. Ved de senere boligboblene finner jeg også små avvik indeksene byene imellom, der særlig Kristiansand sin boligprisindeks virker å være mer volatil enn de øvrige. Hovedinntrykket er likevel at boligprisindeksene blir mer og mer sammenfattende jo nærmere nåtid en kommer. De beveger seg på ulike nivåer, men like fullt mer eller mindre i takt. Det bør også nevnes at antall observasjoner og dermed også datagrunnlag har vokst med tiden.Jeg har mitt arbeid ikke utviklet noen nye modeller, men jeg har brukt et bredt oppslagsverk og skaffet meg god oversikt over relevant litteratur. På denne måten oppsummerer jeg eksisterende forskning og trekker konklusjoner derifra, snarere enn å avdekke noe helt nytt.
展开▼
