Hvilke lederstiler er det de enkelte kommunale lederne benytter seg av? : og har lederstilen noe å si for ledereffektiviteten

摘要

Denne studien er gjort for å undersøke lederatferdsdimensjonene, relasjons-, oppgave- ogendringsorientering, slik teoriene til Ekvall & Arvonen (1991) har beskrevet dem, og i hvilken graddisse orienteringene har betydning for hvordan effektivitetsvariablene; medarbeiderinvolvering (i),mestringsopplevelser (ii), medarbeidertrivsel (iii) og tilfredshet med nærmeste leder (iiii) oppfattes avvirksomhetens medarbeidere.Deltakerne i undersøkelsen har alle vært ledere i ulike kommunale virksomheter over lang tid.Arbeidsgiver er, i norsk sammenheng, en liten kommune.Datainnsamlingen har skjedd ved at jeg har brukt kvalitative og kvantitative teknikker. Jeg hargjennomført et personlig intervju med hver av lederne, benyttet data fra et egenvurderingsskjema(CPE-skjema), hvor hver enkelt leder krysset av på svaralternativene, samt brukt kvantitative data frade siste tre års medarbeiderundersøkelser (årene 2011, 2012 og 2013). Datagrunnlaget er så benyttet tilanalyse og drøfting. Mine informanters resultater blir presentert i en tilfeldig rekkefølge.Mine funn tyder på at dimensjonene relasjons- og oppgaveorientering utgjør basisen i den enkelteleders atferd eller stil. Dette kan klart relateres til de teorier jeg har lagt til grunn i min studie. Ledernehar alle utviklet avarter innenfor hver av de tre lederstilene og denne kan se ut til å ha vært relativtstabil over den tidsperioden jeg har data på. Jeg konstaterer at det ved alle undersøkte enheter har vært«tilstrekkelig» å være relasjons- og oppgaveorientert i lederstilen og at medarbeiderne opplever å værefornøyde med ledereffektiviteten.Hvorfor det er slik at mine informanter alle orienterer seg mot dimensjonene oppgave og relasjon tarikke denne studiene noen entydig stilling til, men jeg konstaterer at endringsorientering ikke kan sies åutgjøre en like viktig dimensjon ved lederstilen hos ledere i denne type offentligforvaltningsvirksomhet. Det vil trenges mer forskning, og i en langt større målestokk, på dette områdetfør det kan trekkes noen slike konklusjoner. Årsakene til dette tilsynelatende bevisste valget å væreorientert mot det relasjonelle og de oppgaver en er tillagt som leder kan kanskje tilskrives det jeg harvalgt å kalle handlingsrommet for ledelse, og at det er her det åpenbarer seg forskjeller og nyansermellom offentlig og privat ledelse.Finnes det indikasjoner på at noe fra mitt datamateriale kan forskes videre på, så er svaret på det et ja.En grunn kan være at det oppleves å være forskjeller mellom hva egenvurderingskjemaene forteller oghvilke ordvalg lederne selv bruker for å beskrive sin egen lederstil. En annen grunn kunne være atdimensjonen endring oppleves å være lavere prioritert enn de to andre, relasjon og oppgave. Det kunne vært spennende å studere hvorfor det er slik.